Gunhild Munkebye Ursin (61), Bærum, lektor (spesialpedagogikk, realfag og kroppsøving), men først og fremst harstadværing fra (Sommerfjøsveien) Skogveien, glemmer aldri sin barndoms- og ungdomstid, de menneskene hun hadde rundt seg og det disse har betydd for henne. Vi slo følge med henne på en av Harstadklubbens trimturer i Bærumsmarka. Det ble mye snakk om gamle Harstad, familie, venner og felles kjente. Etter over 30 år i Bærum, var harstaddialekten like uforfalsket til stede. Vi fikk merke på tempoet at dette er en sprek dame med en utpreget sporty innstilling. Pesende en halvmeter bak fikk vi likevel stoff nok til et intervju.
Nye bekjentskaper blir ofte klassifisert ut fra enkeltstående begivenheter. I Gunhilds tilfelle ved at hun på 50-årsdagen kunne glede seg over et fallskjermhopp som gave – fra sine egne barn. Hun har vært på fotturer i Nepal og Alaska og i fjor feiret hun jul i Sør-Afrika. Nå planlegges tur til Sør Amerika eller Sør Afrika. Fysisk fostring har alltid betydd mye for denne dama, helt siden hun i sin tid var sterkt delaktig i å stifte Harstad svømmeklubb. Og fortsatt svømmer hun – i 2005 ble det i snitt 1000 meter pr. dag.
De første årene bodde familien Munkebye i Håkons gate 2 (ca. speilsalen på Grand i dag) og senere i huset til Peder Moens bakeri i Rikard Kaabøs gate 10. Midt i byen krydde det av unger, minnes hun: Tove Berg, Marit Johansen, Unni Johansen, Britt Klemming, Ellen Marie Rønbech, Lillian Johansen, Larry Hansen, Rolf Olssøn, Knut og Siri Munkebye, Inger Bendiksen, Inger Marie Mikalsen, Jorunn Bremseth, Herbjørg i kirka, Sigrid Agersborg, Sissel Paulsen, Edel Kristiansen, Klara Kristoffersen, Randi ?, Edvin, Ragna og Ingrid Torbergsen, Elsa, Bjørn, Kari og Terje Owren, ”Magga” Mauno, ”Påsan” Sogge, Kjell Arne ? og Totto bak bokhandelen, for å nevne noen.
- Det var aldri selvsagt at jeg skulle vokse opp i Harstad. Min far, Torvid Munkebye, var visstnok født i frk. Røds hus øverst i Harstadgårdsbakken i 1910. Men familien flyttet til Levanger i 1917. Pappa vokste opp der og beholdt trønderdialekten. Under krigen var han i politistyrkene i Sverige og kom til Harstad i 1945. Hans mor, Johanne Emilie Kristensen, var fra Grunnvassbotn. Med seg til Harstad hadde han da sin svenske kone Maria og oss tre barna – min bror Kjell, født 1941, og oss to tvillingjentene Solveig og Gunhild. Pappas brødre - Benjamin (byingeniør) og Helge bodde allerede i Harstad.
- Vi kjente til hvert et smug og alle biler, som det jo bare var noen få av. Det var smått med det meste i etterkrigstiden – også klær, og alle var lappete og ”hjemmelagde” fra topp til tå. I fem år gikk vi på byskolen med fru Solvang og Haldorsen som lærere. Søndagsskolen, turnforeningen, blåspeideren og trillepikejobb var sysler i fritiden.
- Så flyttet vi til Sommerfjøsveien (som Skogveien het den gang) og fikk Heide som lærer på Samaskolen. Bykjerne-barna ble spredt rundt Harstads forsteder, Seljestad, Trondenes, Sama og Åsen, etter hvert som folk bygde seg egne hus. Det var virkelig litt av et skifte. I byen hadde vi skjørt over knærne, mens vi nå måtte forlenge dem til å skjule knærne. Og så måtte vi pynte oss når vi skulle til byen - noe vi aldri gjorde før. På Sama var det ”annen-hver-dag”-skole, og i fritiden lekte vi mye sammen med alle barna på Skogveien – Rolf Solsvik, Unni og Evy Skotnes, Ruth Elise Markussen, Eva Kristiansen og Aune, Steinar Aune, Svein Rotvik, Tor Igeland, Kjetil Hall, Per Kristian ? og andre.
- Mentalt har jeg vel aldri forlatt Harstad siden min tvillingsøster ”Sol” bor der, og holder meg oppdatert. Jevnlig prøver jeg å møte på arrangementer som Harstadklubben har. Håper at dette nye med trimturer i marka blir en suksess. Jevnlig møter jeg også ni damer fra Harstad-området i en dameklubb vi har (Mie Mikkelsen, Tove Olsen, Helen Olsen, Elsa Myrland, Jorunn Rom(nå), Inger Voll, Edith og Sigrid Andreassen). Det er avslappende med venner med noenlunde felles bakgrunn. Det er kanskje lettere å samle flere harstadfolk i Oslo enn ”hjemme”.
- Harstad var et godt sted å vokse opp på og jeg følte at alle ble inkludert. Når jeg besøker Harstad, er det omlandet jeg må besøke først – Grunnvatnet, opp Fjellveien til Musvatnet og til Middagsfjellet er et ”must”. Litt vandring i bygatene utenom butikktid er fin mimring, selv om forandringene er store her. Åsegarden, Kvæfjord, Ervika er også steder jeg beveger meg i. Hytta til Sol og Knut (på Ella) har vi fått besøke mange ganger i årenes løp.”.
- Det er leit at det er så få som returnerer til sin barndoms by etter endt utdanning. Men vi som gikk på gymnaset sammen, har jubileer hvert 5. år. Vi hadde da 40 års-markering forrige sommer. Da mimres det mye om gamle, beskyttende tider i byen Harstad.
Gunhild Munkebye Ursin. |
13.02.06. - gr
Gunhild løp halvmaraton høsten 2010
Klubbstyrets idrettsalibi, Gunhild Munkebye Ursin, svømte over Sognefjorden i fjor, - i år ble det halvmaraton i Oslo.
Her er Gunhilds egen hennes story:
Forberedelsene
Etter at ”Vannmannen” på Sognsvann i august ble avlyst, måtte jeg ha nye utfordringer, Sognefjorden er jo ikke før neste år igjen! Jeg meldte meg så på til Oslo Maraton, halvmaraton. I tillegg til svømming, som er min basisidrett (7 km pr. uke), litt orientering, sykling og små én-times joggeturer, har jeg siden sommeren trent lange løpeturer to ganger i uka. Jeg har aldri løpt eller trent så langt som halvmaraton (21 km), og fikk råd av svømmevenner om å jobbe med teknikken, intervaller osv. Vel, jeg er ikke redd for å dumme meg ut eller bli svett og fæl. Mitt mål er å kose meg med å gjennomføre en halvmaraton og tenker ikke så mye på hvilken tid jeg vil bruke på distansen. I siste uka før løpet roet jeg ned med kortere treningsøkter.
Fredag hentet jeg startnummer (26442) og fikk tidtaker-chips til å feste på skoen. Vi fikk fine T-skjorter og reklameblad om helse. Ca. 8.000 skal løpe halvmaraton i år, men bare åtte damer i min aldersgruppe (65-69 år). Nå kribler det litt, jeg skrekkgruer meg, men forberedelsene er gjort og jeg er klar.
Selve dagen
Jeg sov dårlig natt til søndag. Kl. 14 startet min pulje. Det var deltakere med like T-skjorter, startnummer og i alle aldre, fasonger og størrelser. Og alle så ut til å ha nok med seg selv. Været var upåklagelig. Når jeg først kom i gang, var alt greit. Det var inspirerende med tilskuere langs det meste av løypa. Den kjedelig-ste delen var langs Operaen, før kroppen var blitt ordentlig oppvarmet. Heldigvis har jeg ikke hysteriske foreldre som tilskuere, bare en stolt eller flau ektemann, og det tåler jeg. På Frogner et sted ble vi oppildnet av selveste løperdronninga, Ingrid Kristiansen, det inspirerte til ytter-ligere innsats.
Jeg løp mitt eget løp med kun de innlagte drikkepausene, som planlagt. Jeg ble klokket inn på tiden 2 timer og 39 minutter. Det var mange stive bein og slitne kropper å se ved innkomsten, og slik skal det vel være. Mannen min påsto at jeg ikke så spesielt sliten ut etter løpet. Han mente at jeg bør trene på å ta meg helt ut! Men det får være til neste gang, målet i år var å fullføre. Jeg kuttet ut svømmetreningen denne kvelden.
Etterord
Det var herlig å kjenne at en fortsatt lever, jeg vil ikke være denne opplevelsen foruten. Nå har jeg fått smaken på lengre distanser. Vi blir jo seigere med årene.
Jeg oppfordrer også andre småjoggere til å melde seg på Oslo Maraton. Gjør det nå, for det er spesialpris for neste års løp så tidlig i forveien. Start treningen og øk på etter hvert – det er helt sikkert mulig for flere! Det er lettere å trekke seg om det ikke går som planlagt. Lykke til!
PS: Som belønning til meg selv blir det en ferietur til Peru i november 2010.
Gunhild ble nr 6 i sin klasse.
Tid : 2:39:.55
dvs. 7:34 min/km og 7.92 km/t
Gunhild svømte over Sognefjorden
Les også om hennes svømmetur over Sognefjorden, sommeren 2009
Gunhild og Arnt-Egil gjennomførte turen til Peru i november 2010
Les om turen til Amazonas, Machu Picchu og Titicaca-sjøen november 2010
Gunhild og "flukten fra Alcatraz".
Harstadklubbens spreke styremedlem, Gunhild Munkebye Ursin har svømt langt igjen! Denne gang fra fangeøya Alcatraz i Junaiten.
. Her er hennes beretning:
Nå skulle det altså skje! Svømming til friheten! Lørdag morgen 7. juni klokka 8:20. Fire fanger har forsøkt dette, men kun én er påviselig kommet i land. Han ble "plastret og fikset" før han måtte returnere til fengselet.
Selvfølgelig hadde vi forberedt oss rimelig godt. Vi var sju gamle Bærumsvømmere, fire av dem "ungdommer" i ca. 40-årsalderen (deriblant min sønn min datter) og tre ”gamlinger” på 51, 67 og 69 år. Det begynte med litt fleip via en mail fra min sønn: "Er dette noe for deg, mamma"? Etter litt tid tenkte jeg, - Ja, hvorfor ikke. Svømming har alltid vært min greie og jeg svømmer den aktuelle distansen (2,6 km) flere ganger i uka. Distansen var altså mulig. Det er alltid godt å ha et mål. Jeg fikk to andre gærninger med på "leken". Litt mer trening ble lagt inn. Utendørstreningen ble lagt rundt Kalvøya i Bærum når været var tålelig.
Plutselig var tiden for avreise der, direktefly til San Francisco (9,5 timer). Vi var fortsatt like høye i hatten!
For å orientere oss litt i forkant tok vi fergeturen til Alcatraz, men vi ble litt skjelven av bølgene, strømmen, vinden og kulden (ca. 12 grader i vannet). Hva hadde vi egentlig meldt oss på? Men samtidig forsto jeg hvorfor de fire fangene prøvde seg på flukten. Fengselsøya var fæle rammer for et liv! Og det så jo ikke så forferdelig langt ut til et liv i frihet.
Vi møtte en del veteraner som ga gode råd. To av oss kjøpte nye våtdrakter for svømming og ekstra varme badehetter. Min ambisjon var å gjennomføre, så jeg stilte i min surfedrakt og kun to badehetter. Jeg var ikke så redd for kulden som visse andre.
Det er utrolig hva man gjør i flokk. Over 900 deltakere, hvor det var mest amerikanere. Noen fra Canada, Nederland, Australia og lille Norge. Jeg var nest eldste dame, og de fleste var minst én generasjon yngre enn oss.
Vi møtte til registrering klokka 6:00 i "Aquatic Park", ikledd det utstyret som skulle brukes. I parade gikk vi mot pier 39 i "Fishermans Wharf". Der ventet to ferger som skulle frakte oss ut til fengselsøya. Vi ble stuet inn tett i tett. Akkurat da føltes det som fangetransport/slaveskip.
Transporten gikk egentlig ganske fort. Vi ankom "slippstedet", og folk måtte hoppe uti tre og tre. Havet ble fylt av gule badehetter på vei mot ei startlinje av kajakker. Plutselig var vi i gang. Jeg hørte aldri noe startsignal, men skjønte at ”flukten” var i gang. Selvsagt litt kaldt og noen ble fisket opp raskt. Men jeg syntes det var mye bedre enn forventet etter besøket på fengselsøya dagen før. Det vanskeligste var å holde retningen, så det ble noen slynger ekstra. Bølgene var mindre så tidlig på morgenen. Jeg synes det var deilig å gynge med bølgene. Vannet var ekstra salt, så det var dumt å åpne munnen når det kom en bølge. Det var likevel herlig å nå stranda i "Aquatic Park" igjen. Vi fikk noen gnagsår/idrettsskader på halsen, og må være flinkere med smøring en annen gang. Litt show med premieringer, snacks og drikke var hyggelig da vi hadde fått på oss tørt tøy og blitt varme igjen.
Vi møtte mange hyggelige amerikanere som alltid er åpne og inkluderende. Vi fikk også tid til å være turister der. Passerte "Golden Gate" flere ganger, besøkte vingårder i Napa, gikk i Redwoodskogen Muir, "China town", shopping og mat mm.
Selvsagt feiret vi sammen på et utested. Alle vi sju gjennomførte flukten med suksess!
Jeg fikk bronsemedalje i min gruppe! Fordelen med alder er at konkurransen blir mindre etter hvert og betyr lite. Gjennomført er godt nok nå!
(Deltakerne var Rosy Andrews 51, Knut Slaatten 67, Gunhild Munkebye Ursin 69, Marie Ursin og Siri Hestad Solberg 44, Anders Brenna 39 og Jon Egil Ursin 37).
Gunhild - juni 2014
Spreke Harstad-jenter
Hvor er det blitt av gutta, - hvor har det butta?
Løper de ikke maraton?
I september i år løp Harstadklubbens spreke jente, Gunhild Munkebye Ursin, 1944-modell, i Oslo Maraton og vant sin klasse i halvmaraton.
I etterhånd viser det seg at en annen Harstad-jente, Magnhild Reddy Sørensen (født Andreassen), 1945-modell fra Seljestad, vant 10 km i sin klasse i den samme konkurransen. De to spreke jentene kjente hverandre fra realskolen og gymnaset hjemme i Harstad. De så ikke hverandre under løpet, men fikk senere kontakt på Facebook.
Gunhild og Magnhild mener at mange av deres samtidige i skolemiljøet i Harstad var spreke på den tiden. De spør: ”Hvor er det blitt av gutta, - hvor har det butta?” De oppfordrer flere til å starte trening allerede nå, med sikte på deltakelse i neste års Oslo Maraton der en kan velge mellom 10 km, halv- eller helmaraton!!
26.10.2014 - Ted
Gunhild med medalje
Magnhild med medalje
Gunhild Munkebye Ursin fyller 70 år 1. desember 2014
Klubbens aktive styremedlem fyller 70 år, 1. desember 2014. Hun har vært med i klubben fra starten av, og i flere år vært medlem av styret. Innimellom drar hun jorda rundt og løper maraton, svømmer i Sognefjorden, rundt Kalvøya og i California. Tar seg også tid til fotturer når tiden strekker til.
Rull oppover på denne siden, så får du vite mer.
Vi gratulerer med dagen!
Kilde: Aftenposten 01.12.2014
Kilde: Harstad Tidende
Gunhild har løpt igjen
I årets Oslo Halvmaraton 2016 ble det gull og sølv i kvinneklassen 70-74 til to Harstad -"jenter".
1. Magnhild (Andreassen) Reddy Sørensen 2. Gunhild Elisabeth Munkebye Ursin.
Førsteplassen var overlegen!
Sist vi deltok sammen var vi på ulike distanser.
"Guttene" uteble denne gangen også!
Magnhild (Andreassen) Reddy Sørensen og Gunhild Munkebye Ursin
Gunhild med sølvmedaljen
Magnhilds datter (Vivian Sørensen Lunde) løp med henne også.